Hvor mange har opplevd dette:
Du er ute og trener, holder et jevnt og fint tempo og føler deg ikke spesielt sliten. Til nå har du tenkt på alt mulig annet imens du har tilbakelagt meter etter meter, nesten uten å legge merke til det. Men så…Plutselig begynner du å lytte til pusten din, og deretter kjenne etter hvor tungt det er. Hvert steg blir et ork, og du føler at du vil kollapse hvert sekund. Selvfølgelig kan det være tilfelle, at du faktisk har presset deg såpass hardt. Men jeg vil tro at i de aller fleste tilfeller, er det hodet ditt som lurer deg. Lurer deg til å tro at kroppen ikke orker mer, når den egentlig har dobbelt så mye og gi. Vel, slik er det iallefall med meg. Og det er så irriterende!
Her er to tips som hjelper meg til å fortsette, når jeg egentlig har lyst til å stoppe:
1. Når du kjenner at du mister tempo, og får lyst til å stoppe, løp fortere! Rist av deg den falske tretthetsfølelsen, og kjenn hva kroppen egentlig er god for!
2. Lytt til god musikk, med herlig takt! Og det behøver ikke å være techno eller annen *dunk-dunk*-musikk. Det viktige er at du liker musikken, og at den får deg til å ville røre på deg!
Jeg har satt sammen en spotify-liste som gir meg et spark i ræva, og som får meg til å yte mer:
Siden jeg var veldig lita, har mamma og pappa dratt meg med ut på lange, tøffe fjellturer. Jeg tror det er det som har lært meg til å presse meg. Flere ganger i løpet av oppturen, føler jeg at jeg har lyst til å stoppe, sette meg ned. Gå ned igjen. Men jeg vet, at dersom jeg presser meg lenge nok, når jeg et punkt hvor kroppen blir som en maskin, og jeg kan bare gå og gå og gå. Nesten ustoppelig. Og det, er herlig!
Nå er jeg klar for å komme meg inn i treningstøyet kjeledressen, for å fjerne kilovis med møkk fra beitet, som har kommet fram etter vinteren. Wehu! Haha, nei, jeg får ta det som en ekstra treningsøkt + en god gjerning for hestene 😀 Det å ha hest er ikke akkurat utelukkende glamorøst 😉
Håper du har en fin mandag!
Dagsvermer 