ILLNESS

Jeg har virkelig et elsk/hat-forhold til våren. Elsker at det blir varmere, grønnere og frodigere. Hater at jeg blir syk annenhver uke.

Jeg er jo allergisk mot alt det er mulig å være allergisk mot (og er ikke spesielt flink til å holde meg unna det heller). Så når lufta, klærne og porene fylles med pollen og annet støv, i tillegg til at jeg omgås med hest, hund, katt og husstøv dagen lang…Da blir jeg syk. Og slik kommer det sannsynligvis til å fortsette en stund. Håper bare jeg blir helt frisk til helga, da jeg skal i konfirmasjon! Men uansett, det passer alltid dårlig å bli syk. Jeg hadde jo planer om å virkelig sette i gang med å få meg jobb denne uka. Hater å utsette ting. Hater å vente. Vil ha alt klart NÅ.

Den ene stemmen i hodet mitt sier: «Du må ordne det, og det, og det og det, og det..ASAP! Og det kommer til å bli et problem, og det kommer til å bli et problem, og det kommer til å bli et problem…«
SAMTIDIG som den andre stemmen i hodet mitt sier «Slapp av, det er ingenting å stresse med. Alt kommer til å ordne seg, og det er virkelig ingen av de tingene som faktisk er problematiske.«

Well well…Skal pakke meg inn på sofaen, sluke to pakker te, og se søppeltv resten av dagen. Jeg får nemlig utrolig dårlig smak på alt når jeg blir syk, og blir rørt av de dårligste reality-/såpeserier. Hjelp.

De små øyeblikkene med indre ro

Speilbildet

Ikke ta på deg skylden for ting du ikke har gjort.

Ikke tro på alt folk sier.

Tro på deg selv.

Ikke beskytt de som ikke fortjener å bli beskyttet.

Ikke godta alt.

Stol på deg selv. Og på de som har gjort seg fortjent til din tillit.

Ikke la andres problemer bli dine egne.

Si det du mener. Høyt og tydelig.

Elsk de du elsker.

Det er ditt liv. Lev deretter.

«Er det forstått?» Speilbilet av mine egne øyne borer seg gjennom meg. Jeg får følelsen av at jeg ser rett gjennom meg selv, og føler meg brått enda mer sårbar. Faen heller, jeg som skal være så sterk. Men hvordan skal jeg kunne sette all min lit på dette usle mennesket?

De harde øynene i speilet har forandret seg, og ansiktet har omformet seg fra et sterkt uttrykk til en ekkel, bekymret grimase.

Faen ta deg. Stå ikke her og rakk ned på deg selv. Stå ikke her og tro at du er noe dårligere enn andre.

Minner hører fortiden til. Fortiden vil alltid være en del av deg. Men fremtiden er din. Fremtiden er nå. La den ikke bli som fortiden. Legg fra deg denne boken. Start på en ny. Det er aldeles ikke for sent. Men skynd deg likevel, livet er for kort til å være ulykkelig.