SPORTSMAT.NO

Da jeg våknet i går, var jeg så trøtt og sliten at jeg sovnet igjen på vei ut av senga. Våknet på nytt, hengende over sengekanten. Dro fortumlet fram mobilen, for å sjekke hvor mye over tiden jeg egentlig hadde sovet. Tom for strøm. Flott. Men av lydene utenfor å dømme, hadde jeg sovet lenge nok til at det bare var å løpe direkte fra senga til bilen, for å rekke å bli med til stallen. Ikke at hestene krever så mye av utseendet mitt, men det er liksom litt greit å få flidd seg litt før man går ut døra. Jeg sank godt sammen i baksetet, med lua langt ned i øynene, for å unngå å bli sett. Jeg så ut som noe som hadde ligget på gata i ei uke.

Vel hjemme røsket jeg opp kjøleskapet, for å kaste meg over den tyrkiske yoghurten jeg hadde gledet meg til. Rev av lokket, og fikk se at den tykke yoghurten hadde blitt til suppe. Faen heller. Subbet meg bort til sofaen, dro opp PC-skjermen, sjekket om det hadde skjedd noe på bloggen…Og DER ble dagen reddet!

Jeg har nå inngått et samarbeid med Sportsmat.no!

Dette skriver de om seg selv:

«Sportsmat.no er en helt ny nettbutikk som har spesialisert seg på sportsernæring og kosttilskudd. Vårt mål er å kunne tilby våre kunder et bredt vareutvalg til lave priser. Vi har også et mål om at alle våre kunder skal være fornøyd med vår kundeservice og alt som har med kjøpsprosessen å gjøre.
De merkene vi fører er kjente og trygge merker som leverer varer av høy kvalitet slik at du som kunde kan føle deg sikker på at produktene du kjøper skikkelige varer. Alle våre produkter er 100% rene slik at du trygt kan bruke disse produktene på din vei mot dine mål. De merkene vi fører per dags dato er: Maxim, Proteinfabrikken, PowerBar, Squeezy og Squeezy Athletic.

Sportsmat.no har som mål å bli ledende i landet innenfor salg av sportsernæring og kosttilskudd. Vi er stolte av å kunne tilby trygge produkter som brukes av idrettsutøvere verden over.»

(litt av utvalget)

De kjører også 25% avslag på alt fra MXDC, og du får fri frakt når du handler for over 1000 kr. Her har jeg plukket ut mine treningstøy-favoritter fra MXDC:

Føler meg heldig som får samarbeide med Sportsmat.no. De er jo midt i blinken for meg 😀

Håper du får en fin dag, og husk og sjekk nettsiden deres! 🙂

//annonserelatert

TRENINGSMUSIKK OG TIPS

Hvor mange har opplevd dette:

Du er ute og trener, holder et jevnt og fint tempo og føler deg ikke spesielt sliten. Til nå har du tenkt på alt mulig annet imens du har tilbakelagt meter etter meter, nesten uten å legge merke til det. Men så…Plutselig begynner du å lytte til pusten din, og deretter kjenne etter hvor tungt det er. Hvert steg blir et ork, og du føler at du vil kollapse hvert sekund. Selvfølgelig kan det være tilfelle, at du faktisk har presset deg såpass hardt. Men jeg vil tro at i de aller fleste tilfeller, er det hodet ditt som lurer deg. Lurer deg til å tro at kroppen ikke orker mer, når den egentlig har dobbelt så mye og gi. Vel, slik er det iallefall med meg. Og det er så irriterende!

Her er to tips som hjelper meg til å fortsette, når jeg egentlig har lyst til å stoppe:

1. Når du kjenner at du mister tempo, og får lyst til å stoppe, løp fortere! Rist av deg den falske tretthetsfølelsen, og kjenn hva kroppen egentlig er god for!

2. Lytt til god musikk, med herlig takt! Og det behøver ikke å være techno eller annen *dunk-dunk*-musikk. Det viktige er at du liker musikken, og at den får deg til å ville røre på deg!
Jeg har satt sammen en spotify-liste som gir meg et spark i ræva, og som får meg til å yte mer:

Siden jeg var veldig lita, har mamma og pappa dratt meg med ut på lange, tøffe fjellturer. Jeg tror det er det som har lært meg til å presse meg. Flere ganger i løpet av oppturen, føler jeg at jeg har lyst til å stoppe, sette meg ned. Gå ned igjen. Men jeg vet, at dersom jeg presser meg lenge nok, når jeg et punkt hvor kroppen blir som en maskin, og jeg kan bare gå og gå og gå. Nesten ustoppelig. Og det, er herlig!

Nå er jeg klar for å komme meg inn i treningstøyet kjeledressen, for å fjerne kilovis med møkk fra beitet, som har kommet fram etter vinteren. Wehu! Haha, nei, jeg får ta det som en ekstra treningsøkt + en god gjerning for hestene 😀 Det å ha hest er ikke akkurat utelukkende glamorøst 😉

Håper du har en fin mandag!

BOOTYBUILDING

Haha, jeg diggerdiggerdigger å se at bakenden blir større og rundere. Det er så morsomt!! Totalt verd det å være så stiv at jeg må vagge som en gås nesten 24/7, og at jeg nesten ikke får olabuksene mine over rumpa lenger.

Nå har jeg hatt en hjemme alene-helg, hvor jeg har skeiet ut litt kostholdsmessig. Derfor regner jeg med at jeg kommer til å måtte kjempe mot søtsug i begynnelsen av uka. Satser på at jeg klarer å komme på rett spor, før jeg skal tillate meg å skeie ut igjen neste lørdag, haha 😀

Håper du har en fin søndagskveld, og at du har noe å se frem til i morgen. Og hvis det er noe du gruer deg til, må du huske at det sjelden blir så ille som du forestilte deg 🙂

Du vet sånne dager hvor du bare lever i en boble. Det er fint. Helt til boblen sprekker, og fornuften og realiteten trenger seg på. Hva er egentlig realiteten, forresten? Kan vi ikke lage vår egen realitet. Vi skal jo ikke leve for alltid.

…

Å leve i en sunn kropp, føles bedre enn noe usunn mat kan smake

I det siste har kroppen min virkelig bestemt seg for å gi meg belønning for strevet. Musklene har blitt større og mer markerte, og vekter som før var veldig tunge, er nå ganske lette! Jeg ser også at jeg har blitt både større og mindre, om du skjønner. Bredere over ryggtavlen, større rumpe, kraftigere lår og mye kraftigere overarmer. Men smalere på steder jeg vil bli smalere på, og rett og slett mindre fett på uønskede steder. Og en annen ting jeg merker det godt på, er at jeg må ha mye mer mat enn før. Jeg har jo alltid vært ganske småspist, men nå spiser jeg jo nesten mer enn pappa!

Velger å se på dette som et oppsummeringsinnlegg/motiveringsinnlegg i stede for et skryteinnlegg. Men hallo, litt skryt må man kunne gi seg selv når man tar i så svetten renner, blodsmaken pumper i munnen, og man nesten må spy. For å så ikke klare å bevege seg normalt et par dager etter, men likevel fortsette? Jeg er iallefall fornøyd så langt 😀

Nå har jeg uheldigvis fått influensa, så formbilder kommer når jeg blir frisk 🙂 Kan nesten ikke klage på at jeg har blitt syk heller, siden jeg mer eller mindre har holdt meg frisk helt siden i høst! Jeg som pleide å bli syk annenhver uke før 😀

Her er forresten noen instagrambilder fra påskeferien 🙂

Håper du har en fin dag, og ikke er like tett i nesa som meg 😀

Støl i rumpa og full i magen

Ææ, jeg er så støl i rumpemusklene etter treninga i går, at jeg knapt klarer å sitte normalt. Jævlig vondt, og ganske herlig. Kjenner jo at det skjer noe med musklene iallefall. Og det er verd å ha litt vondt her og der.

Formen har heller ikke vært på topp i dag, så frem til nå har jeg bare ligget på sofaen, sett TV og definitivt spist mer enn jeg burde. Føler meg ikke så mye bedre nå heller, men det er sol ute, fuglesang og vårfølelse. Og når jeg da i tillegg har to hester, er det jo umulig å holde seg inne, tross alt. Så nå skal jeg dra med meg den støle rumpa mi og den overfylte magen ut, og opp i salen! Ser fram til en muligens litt ubehagelig, men likevel, forhåpentligvis, en fin tur!

So long..!

Musikk som treffer hjerterota

Det er nesten skremmende når en sang treffer deg så direkte. Når teksten kunne ha vært ord fra egen munn, og du bare kan la musikken tale for deg. Det er både vondt og deilig på samme tid.

Håper du setter av noen minutter til å høre og se disse videoene. Det er ikke bortkastet tid. Liker du dem, bør du høre på flere av hennes mindre kjente låter også. Hun har så mye bra! Musikken hennes er ikke depressiv, men reflekterende. Hjelpsom.

Jeg har likt Florence + The Machine lenge. Men nå treffer låtene meg mer enn noen gang. Ikke bare er de vakre, men teksten, dama, stilen…Alt er så sterkt! De setter ord på mye av det jeg føler, og det gir meg ro. Iallefall for en liten stund.

“I want my music to sound like throwing yourself out of a tree, or off a tall building, or as if you’re being sucked down into the ocean and you can’t breathe,” says Florence Welch. “It’s something overwhelming and all-encompassing that fills you up, and you’re either going to explode with it, or you’re just going to disappear.”

Florence writes her best songs when she’s drunk or has a hangover, because that’s when the freedom, the feral music comes, creating itself wildly from the fragments gathered in her notebooks and in her head. “You’re lucid,” she explains, “but you’re not really there. You’re floating through your own thoughts, and you can pick out what you need. I like those weird connections in the universe. I feel that life’s like a consistent acid trip, those times when things keep coming back.”

– http://florenceandthemachine.net/biography

Håper sola skinner hos deg også, og at livet smiler!

Bitterhet og verkende sår

Nå må jeg bare ta opp dette. Det er noe som gnager inni meg. Et gammelt sår som stadig blir rippet opp. Bitterhet.

For en gangs skyld vet jeg ikke hvordan jeg skal formulere meg. Alt blir tyngre og vanskeligere å skrive om, når det sitter dypt i din egen kropp. Hadde noen lagt det frem som tema, uten at det hadde vært selvopplevd, hadde nok fingrene løpt over tastaturet. Men slik er det ikke. Jeg får vondt inni meg av å tenke på det. Og enda verre, jeg skjønner det bare ikke.

Jeg har hele tiden vært blid, pliktoppfyllende og hjelpsom ovenfor andre mennesker. Har aldri hatt av interesse å dra folk ned i søla. Har kanskje til og med vært litt for hyggelig, fordi jeg har vært redd for hva andre skulle tenke om meg.

Til tider har jeg følt meg som en spurvunge i en løveflokk. Voksne mennesker har fulgt med alt jeg har gjort, hver minste bevegelse har blitt iakttatt. Hvert minste ord har blitt snudd. Og monologer har funnet sted, hvor kun vonde ord har blitt sagt. Hvorfor? På grunn av hendelser jeg ikke engang har hatt noe med og gjøre. Fordi jeg er den jeg er. Vi er alle noens døtre eller sønner. Men våre foreldres handlinger og ord, har vi lite med og gjøre.

Skal jeg straffes fordi blodet som strømmer i årene mine er likt noen andres DNA?

Det er viktig å få frem at det er godt voksne mennesker det er snakk om. Ikke ungdommer. Godt voksne mennesker som har rottet seg sammen mot et enkelt bytte. Et barn. Og dette startet tidlig. Jeg kan ikke ha vært mer enn 7/8 år da det startet. Jeg så det ikke på samme måte da jeg var mindre, som jeg gjør nå. Jeg bærer på så mye bitterhet ovenfor forskjellige mennesker. Nå sitter jeg her med flere år på baken og en munn full av ord jeg sannsynligvis aldri får sagt til de rette. Jeg har prøvd å se meg selv som en annen. Ei lita jente med langt, blondt hår og et smil om munnen. Alltid høflig. Alltid blid. Dere skulle hatt dere en smekk om munnen, alle dere som ødela store deler av barndommen til denne jenta. Hvorfor? Hvordan? Det er så mye jeg vil ha svar på.

Hadde jeg vært en unge som ikke visste hvordan jeg skulle behandle andre, hadde det vært mer forståelig. Ikke greit, for det er aldri greit å behandle barn på den måten. Men mer forståelig.

Det å gang på gang få en kniv i ryggen, når alt man har gjort er å være snill… Den kniven stikker så fryktelig mye dypere, enn de du er forberedt på. Man rekker ikke å reagere, rekker ikke å stramme en muskel. Det er så uventet. Så utrolig urettferdig og feigt.

Å oppføre seg som et troll mot et barn er aldri greit. Aldri. For uansett hvordan barnet reagerer, stikker det dypere enn det ser ut til. Sår heles, men arr forblir.

Den dag i dag har jeg fremdeles problemer med å stole på voksne mennesker. Brent barn skyr ilden, og i dette tilfellet har middelaldrende mennesker vært ilden. Jeg håper dere har det godt med dere selv. At dere ikke har glemt og fortrengt egne handlinger.

Den dag i dag får jeg fremdeles unødvendige kommentarer, drepende blikk fra disse menneskene. Disse menneskene jeg fremdeles prøver å tvinge fram et smil til og et høflig «hei». Jeg håper så inderlig og vel at hjertet deres banker litt fortere når jeg går bort til dere. Jeg håper smilet mitt borer seg gjennom dere. Og jeg håper det gjør vondt.

(bildet er hentet fra http://trill-kimcud.tumblr.com/post/45614835218.)

Skal vi dusje

Så snart jeg våknet i dag, hadde jeg lyst til å sovne igjen. Tannpinen var like sterk, tannkjøttet like hovent. Men i tillegg hadde jeg blitt skikkelig forkjølet og dermed hoven i halsen. Hoven i både munn og svelg, altså. Flott. Som om at ikke det var nok, var også øynene klistret sammen av verk. Fantastisk. Jeg ble nesten lettet da jeg fikk melding om at hovslageren også hadde blitt syk, og heller kommer i morgen.

Til tross for dårlig form, stod jeg tidlig opp. Måtte dusje. Ingenting er bedre enn å ha rennende vann på seg når man er syk. Så jeg dusjet, og dusjet, og dusjet. Først var jeg iskald, så jeg tømte varmtvannstanken. Men det var greit, for innen den tid hadde kroppen min forandret seg fra isbit til smelteovn. Sikker på at vannet ble ti grader varmere idet det traff huden min. Så hvis dere ikke har vann i springen de neste dagene, er det fordi jeg har brukt det opp.

Men det funket! Feberen er borte og jeg føler meg femti ganger mer opplagt enn før den eviglange dusjen.

Og ganske naturlig ble også bildene tatt i dusjen, sittende. Jeg har ikke tenkt meg ut herfra, før jeg blir frisk.

Tipper du fikk lyst til å bare vrenge av deg klærne og løpe til dusjen nå. La 20. mars bli dagen hvor alle varmtvannstanker tømmes.

Speilbildet

Ikke ta på deg skylden for ting du ikke har gjort.

Ikke tro på alt folk sier.

Tro på deg selv.

Ikke beskytt de som ikke fortjener å bli beskyttet.

Ikke godta alt.

Stol på deg selv. Og på de som har gjort seg fortjent til din tillit.

Ikke la andres problemer bli dine egne.

Si det du mener. Høyt og tydelig.

Elsk de du elsker.

Det er ditt liv. Lev deretter.

«Er det forstått?» Speilbilet av mine egne øyne borer seg gjennom meg. Jeg får følelsen av at jeg ser rett gjennom meg selv, og føler meg brått enda mer sårbar. Faen heller, jeg som skal være så sterk. Men hvordan skal jeg kunne sette all min lit på dette usle mennesket?

De harde øynene i speilet har forandret seg, og ansiktet har omformet seg fra et sterkt uttrykk til en ekkel, bekymret grimase.

Faen ta deg. Stå ikke her og rakk ned på deg selv. Stå ikke her og tro at du er noe dårligere enn andre.

Minner hører fortiden til. Fortiden vil alltid være en del av deg. Men fremtiden er din. Fremtiden er nå. La den ikke bli som fortiden. Legg fra deg denne boken. Start på en ny. Det er aldeles ikke for sent. Men skynd deg likevel, livet er for kort til å være ulykkelig.